Kambodsja

Siem Riep:
Vi ankom Siem Riep etter mye styr på grensen fra Thailand til Kambodsja. Vi fant ett greit sted å bo, så startet jakten på mat. Vi satt oss ned på en liten cafe og bestilte ris og kylling. Da maten omsider kom var det fluer i alle sin ris. EW! Da måtte vi finne et nytt sted å spise. Da fant vi "The red piano". Det ble vår faste plass i to dager.
Vi dro til Angkor Wat tidlig en morgen. Vi gjorde oppholdet der unna på tre timer mens det vanlige er 3 eller 7 dager. Det var fantastisk å se templene! Anlegget består av mer enn 200 templer. Vi såg sju av de. Vi var alle mektig imponert og svette!

Phnom Penh:
Dette må være verdens hyggeligste hovedstad! Mye trafikk, men ellers en veldig rolig og trivelig by. Menneskene var nydelige, men bærer på en stor sorg. Fra 1975-1979 tok Khmer Rouge over Kambodsja med Pol Pot som leder. Et grusomt folkemord! Landet besto da av 8 millioner mennesker. 3 millioner ble drept under hans ledelse. Forferdelig! Vi var på killing fields der mye av torturen og henrettelsene foregikk. Massegrav på massegrav. Bladene på palmetrær ble brukt til å drepe, for å spare kuler. Et annet tre ble brukt til å slå små barn mot til de døde. De kastet også spebarn opp i lufta og fanget de på kniver. Et av de største trærne ble brukt som lyddemper. De hang opp en slags høytaler slik at lydene fra de som ble henrettet ble dempet. Det var en grusom opplevelse å være på killing fields! Etterpå dro vi til S21 fengselet. Det hadde vært en skole, men ble under røde khmer brukt som fengsel. Grotesk tortur foregikk der! I 1979 gjorde vietnameserne en ende på røde khmer. Da var det bare 7 overlevende igjen i S21 fengselet. En av de var der samtidig som oss. Vi fikk møte han og det var en ærefull og sterk opplevelse! Han er nå over 80 år. Da han var i fengselet fikk han alle neglene trukket ut av fingre og tær. Forferdelig! Flere av lederne fra røde khmer lever fremdeles vanlige liv, noen venter på at rettsaken skal tas opp. Barna lærer ikke om røde khmer på skolen, regjeringen vil at det skal glemmes. Men dette må ALDRI glemmes!!!